Som advokat med praktisk erfaring fra skadeoppgjør blir jeg jevnlig kontaktet av forsikringskunder som er usikre på hva det innebærer når forsikringsselskapet krever at oppgjøret skal avgjøres ved skjønn. Mange møter ordningen først etter en større skade, på et tidspunkt hvor situasjonen allerede er krevende, og hvor behovet for raske avklaringer er stort.
Etter mitt syn er forsikringsskadeskjønn ofte en effektiv og praktisk måte for partene å få fastsatt verdiene som har gått tapt etter en større skadehendelse. Hvor mye koster bygningen å gjenoppføre? Hvilken verdi hadde bygningen før skaden? Hva er gjenverdien etter brannen? Hvilke kostnader skyldes offentlige påbud, og hvor lang blir gjenoppføringstiden? Dette er typiske spørsmål som kan være både tekniske, økonomiske og vanskelige å vurdere uten sakkyndig bistand.
Samtidig er det viktig å være klar over at skjønn ikke bare er en uformell takst eller et foreløpig innspill i skadeoppgjøret. Når skjønn først er krevd og gjennomført, vil skjønnets verdsettelser normalt være bindende for begge parter. Det betyr at sikrede ikke uten videre kan kreve en ny vurdering fordi man i ettertid mener at beløpet er for lavt.
For sikrede er det derfor avgjørende å forstå hva skjønnsprosessen innebærer før den settes i gang. Valg av skjønnsmann, utformingen av mandatet, hvilken dokumentasjon som legges frem, og hvilke spørsmål skjønnet faktisk skal avgjøre, kan få stor betydning for det endelige forsikringsoppgjøret.
Hva er forsikringsskadeskjønn?
Forsikringsskadeskjønn, ofte kalt forsikringsskjønn, brannskadeskjønn eller bare skjønn, er en ordning som i stor grad er regulert gjennom forsikringsvilkårene. Du finner gjerne bestemmelsen som regulerer skjønnsprosessen i forsikringsselskapenes generelle vilkår.
Skjønn er en oppgjørsordning som hver av partene i forsikringsforholdet kan kreve, og dette valget binder begge parter til prosessen.
Dersom den ene parten krever skjønn, vil den andre parten enten få en eller to uker på seg til å finne en skjønnsmann. Skjønnsmenn er ofte takstmenn med spesiell kompetanse innenfor skjønn. Selv om partene velger hver sin skjønnsmann, skal skjønnsmennene ikke opptre som partsrepresentanter. De skal opptre som sakkyndige og uavhengige personer. Skjønn kan ofte være en kostbar prosess, og forsikringsselskapene regulerer hvordan kostnadene skal fordeles i sine forsikringsvilkår. Dersom forsikringsselskapet krever skjønn og du er privatperson, vil ofte forsikringsselskapet stå for kostnadene. Ved skjønn i næringsforhold er hovedregelen at partene bærer sin andel av kostnadene.
Når begge parter har funnet sin skjønnsmann, møtes partene til et skjønnsmøte. Under dette møtet gjennomgår forsikringsselskapet alle formaliteter slik som relevante bestemmelser i vilkårene, oppnevnelsen til skjønnsmennene, skjønnsmennenes mandat m.m. Allerede her er det viktig at du er på ballen dersom det er forhold ved prosessen som du ønsker å påpeke. I dette møtet skal nemlig skjønnsmennene blant annet opplyse hvor stor andel av deres inntekt som stammer fra forsikringsselskapet. Dette er viktig fordi vilkårene understreker at skjønnsmennene skal være uhildet. Dersom skjønnsmannen har en mindre andel av sin inntekt fra forsikringsselskapet anses dette som uproblematisk, men dersom inntekten er på rundt 15 % av totalomsetningen, er dette noe som kan tale for inhabilitet, jf. Rt-1993-1160.
Skjønnsmennene opplyser om andel inntekt fra forsikringsselskapet i skjønnsprotokollen som utformes under skjønnsmøtet. Dersom du har innsigelser til skjønnsmannens habilitet, må du understreke dette under skjønnsmøtet for å ha innsigelsen i behold, jf. blant annet Finkn-2019-862. Under dette møtet blir skjønnsmennene i tillegg enige om en oppmann. Dette er en tredje skjønnsmann som kan komme inn og vurdere verdsettelsen dersom det er uenighet dem imellom. Oppmannen må holde seg innenfor minimums- og maksimumsverdien som de to skjønnsmennene har konkludert med.
Det er viktig at du under skjønnsmøtet stiller med tegninger, tidligere byggeplaner og annen informasjon som kan gi skjønnsmennene en formening om eiendommens standard, størrelse og verdi før den ble skadet.
Etter skjønnsmøtet møtes gjerne partene til en befaring på skadestedet. Her vil det være mulig å forklare og gjennomgå eiendommen for partene og skjønnsmennene slik at de får så god innsikt i det som er skadet som mulig.
Etter befaringen starter skjønnsmennene arbeidet med å fastsette verdiene. De vurderer skadestedet, setter en nedgang i omsetningsverdi, innhenter priser for gjenoppbygging, vurderer kostnader for eventuelle påbud m.m. Dette arbeidet leder opp til skjønnsrapporten.
Skjønnet avgjør normalt verdiene – ikke hele forsikringssaken
Et viktig skille er at skjønnet som utgangspunkt gjelder verdsettelsen. Skjønnsmennene skal fastsette økonomiske størrelser. De skal ikke nødvendigvis avgjøre alle rettslige spørsmål mellom partene.
Det kan for eksempel fortsatt være tvist om forsikringsselskapet har adgang til å avkorte i erstatningen, om det foreligger brudd på sikkerhetsforskrifter, om skaden er dekningsmessig, om det foreligger svik, eller uavklarte spørsmål ved vilkårene. Slike spørsmål må holdes adskilt fra selve verdsettelsen, med mindre partene uttrykkelig har avtalt at skjønnsmennene også skal ta stilling til dem.
Dette skillet er praktisk viktig. En sikret kan vinne frem med at et forsikringsvilkår er tolket feil, selv om selve verdsettelsen i skjønnet står fast. Omvendt kan sikrede være bundet av verdsettelsen selv om man i ettertid mener at den ble for lav.
Vanligvis tar det ca. 1–3 måneder fra avslutningen av skjønnsmøtet til en skjønnsrapport er ferdigstilt og oversendt partene. Dette avhenger av størrelsen på eiendommen, tilgjengelig informasjon og arbeidsmengde for skjønnsmennene.
Hvor bindende er skjønnet?
Utgangspunktet er strengt: en part kan normalt ikke få satt et forsikringsskjønn til side bare fordi parten er misfornøyd med verdiene som skjønnsmennene har kalkulert seg frem til.
Dette har stor praktisk betydning. Dersom skjønnsmennene fastsetter gjenoppføringskostnaden til et lavere beløp enn det sikrede senere får tilbud fra entreprenør på, er ikke det i seg selv nok til å se bort fra skjønnet. Skjønn er nettopp en selvstendig faglig verdsettelse. Faktiske byggekostnader kan avvike fra skjønnet uten at skjønnet automatisk blir ugyldig.
Når det er sagt, vil det være mulig å kreve tilleggsskjønn dersom vesentlige forhold er uteglemt eller dersom det er åpenbare feil i skjønnet. Det er ikke uvanlig at partene ber om at det utarbeides et tilleggsskjønn, og dette er som oftest uproblematisk.
Selv om verdsettelsen som hovedregel er bindende, betyr ikke det at ethvert skjønn må aksepteres. Et forsikringsskjønn kan angripes dersom det foreligger feil ved prosessen eller grunnlaget. Typiske ugyldighetsgrunner kan være:
• inhabilitet hos en skjønnsmann
• mangelfull eller feil faktisk beskrivelse
• feil mandat
• feil forståelse av forsikringsvilkårene
• manglende kontradiksjon
• at skjønnet bygger på gale forutsetninger
• at skjønnet fremstår vilkårlig
• alvorlige saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket resultatet
Høyesteretts dom Rt. 2007 s. 69 er fortsatt det sentrale utgangspunktet for de som ønsker å fremme ugyldighetsgrunner i forbindelse med skjønnsprosessen. Høyesterett slår fast at brannskadeskjønn i all hovedsak er en avtalerettslig forpliktelse mellom partene, og at skjønnsprosessloven ikke kan anvendes analogisk ved forsikringsskadeskjønn. Høyesterett slår dog fast at:
Hovedtrekkene i de krav til begrunnelse som gjelder etter skjønnsprosessloven § 28 må likevel gjelde ved brannskadeskjønn: De faktiske forutsetninger som skjønnet bygger på, må beskrives. I praksis vil kravet i første rekke innebære en beskrivelse av bygninger og andre skadede gjenstander slik de var forut for brannen, samt beskrivelse av skaden eller gjenverdier. Det må også fremgå av skjønnsprotokoller eller andre skjønnsdokumenter hvilke forsikringsvilkår som får anvendelse. Videre må premissene for skjønnet vise at skjønnsmennene har anvendt forsikringsvilkårene riktig.
I saken for Høyesterett ble det opprinnelige brannskadeskjønnet opprettholdt da det ikke var slike feil som kunne føre til ugyldighet. Tilleggsskjønnet ble derimot kjent ugyldig fordi en skjønnsmann hadde deltatt i et særmøte med forsikringsselskapets tekniske sakkyndige. Dommen viser dermed begge sider: domstolene overprøver ikke selve verdsettelsen uten videre, men de stiller krav til en forsvarlig og tillitvekkende prosess.
Høyesteretts vurdering rundt tilleggsskjønnet er viktig å merke seg. Skjønnsprosessen skal være en åpen prosess hvor alle parter skal være involvert. Det skal altså ikke være særmøter eller oversendes dokumentasjon uten at samtlige parter er orientert eller gis samme tilgang til informasjonen.
Begrunnelsen må være god nok
Et tilbakevendende problem er hvor mye skjønnsmennene må forklare i sin skjønnsrapport. Tradisjonelt har forsikringsskjønn inneholdt «skjønnsinterne» vurderinger. Det betyr at partene ikke får fullt innsyn i alle underliggende kalkyler og beregninger. Dette kan oppleves urimelig for sikrede. Når et skjønn fastsetter et beløp som er flere millioner lavere enn faktiske tilbud eller entreprenørkostnader, er det naturlig å spørre: hvordan kom skjønnsmennene egentlig frem til dette?
Rettstilstanden synes likevel å være at det ikke kreves full åpenhet om alle detaljkalkyler. Det avgjørende er at rapporten beskriver faktum og forutsetninger godt nok til at partene kan kontrollere om skjønnet bygger på riktig grunnlag og riktig vilkårsforståelse.
En nylig avsagt kjennelse fra Borgarting lagmannsrett illustrerer problemstillingen godt. I kjennelsen – med referanse LB-2026-11466 – var saksøkerne av den oppfatning at skjønnet ikke var avgitt på riktig grunnlag. Saksøkerne krevde dermed fremlagt alle sakens dokumenter som skjønnet bygde på, og søkte dette gjennom bevistilgangsreglene i tvisteloven. Lagmannsretten var klar på at:
De dokumentene som ankende parter har krevd stilt til rådighet, er kun egnet til å kaste lys over selve verdsettelsen, som altså ikke kan prøves av domstolen. Lagmannsretten legger videre til grunn at de dokumentene som viser hvilke faktiske forutsetninger verdsettelsen bygger på, slik som beskrivelsen av bygningene og skaden, er dokumenter som partene allerede har tilgang til.
Oslo tingretts dom i TOSLO-2019-164273 illustrerer også nyansen. Retten kom til at skjønnsrapporten ikke var tilstrekkelig begrunnet ved at rapporten ikke beskrev skaden eller gjenverdier i tilstrekkelig grad. Likevel ble ikke skjønnet satt til side, fordi retten ikke fant holdepunkter for at mangelen kunne ha virket inn på resultatet. Det er altså ikke nødvendigvis nok å påvise en mangel ved begrunnelsen. Det kan også være nødvendig å vise at feilen kan ha hatt betydning for skjønnet.
Når prosessen ikke gir tillit
I LE-2016-151306 ble resultatet et annet. Der ble brannskadeskjønnet kjent ugyldig. Lagmannsretten pekte på flere usikkerhetsmomenter ved prosessen. Samlet sett undergravde disse tilliten til at skjønnet var gjennomført på en forsvarlig måte.
Dommen er viktig fordi den viser at ugyldighetsvurderingen kan bli samlet og konkret. Det er ikke alltid ett enkelt forhold som er avgjørende. Flere svakheter i prosessen, usikkerhet rundt faktiske forutsetninger, spørsmål om habilitet eller manglende etterprøvbarhet kan samlet føre til at skjønnet ikke kan bli stående.
For sikrede betyr dette at man bør dokumentere alle innsigelser underveis. Dersom man mener at skjønnsmennene legger til grunn feil areal, feil standard, feil konstruksjon, feil gjenverdi eller feil skadeomfang, bør dette tas opp skriftlig så tidlig som mulig. Og igjen: partene vil alltid ha anledning til å be om et tilleggsskjønn dersom forholdene ligger til rette for dette.
Hva skjer etter at skjønnsrapporten er oversendt?
Den første posten som forsikringsselskapet gjerne utbetaler, er nedgangen i omsetningsverdi. Litt enkelt sagt tilsvarer dette hva boligen ville blitt solgt for på det åpne markedet dagen før skaden. Denne summen får du utbetalt ubetinget av gjenoppføring.
Ved denne utbetalingen er det viktig at du husker at du ofte vil ha krav på renter fra to måneder etter at skadesaken ble meldt til forsikringsselskapet og frem til oppgjøret blir foretatt, jf. forsikringsavtaleloven § 8-4. Ved totalskader betaler forsikringsselskapene ofte ut en sum nært opptil omsetningsverdien kort tid etter skaden, og frir seg dermed fra renteplikten.
Når du starter gjenoppbyggingen må du deretter vise at du har tilført bygget verdier som tilsvarer omsetningsverdien før forsikringsselskapet utbetaler gjenoppføringstillegget og eventuelt andre poster, slik som f.eks. påbud.
Under gjenoppføringen er det viktig at du husker på at du som hovedregel må ferdigstille bygget innen fem år fra skadedagen. Denne fristen praktiseres strengt av forsikringsselskapene. I dom fra Frostating lagmannsrett (LF-2016-145889) hadde sikrede tilført bygget verdier som oversteg gjenoppføringsverdien, men bygget var ikke ferdigstilt innen femårsfristen. Lagmannsretten kom til at vilkåret om gjenoppføring ikke var oppfylt, og sikrede fikk derfor ikke oppgjør etter gjenoppføringsalternativet.
Fristen på fem år er ikke absolutt. Dersom det oppstår forsinkelser på grunn av forhold fra forsikringsselskapet sin side, eller dersom f.eks. søknadsprosessen hos kommunen er uvanlig lang og tidkrevende, kan fristen bli utsatt, jf. Rt-2011-1198.
Praktiske råd til sikrede
Før skjønnet settes bør du som sikret særlig være oppmerksom på følgende:
For det første bør du ha klart for deg hva skjønnet skal avgjøre – og hva det ikke skal avgjøre. Mandatet er avgjørende for hva som blir vurdert av skjønnsmennene.
For det andre bør valg av skjønnsmann tas på alvor. Skjønnsmannen bør ha riktig fagkompetanse, erfaring med forsikringsskjønn og tilstrekkelig uavhengighet.
For det tredje bør du sørge for at alle relevante opplysninger blir en del av prosessen. Tegninger, bilder, beskrivelser, tidligere standard, oppgraderinger, spesialtilpasninger og opplysninger om påbud bør legges frem på en ryddig måte.
For det fjerde bør du be om avklaringer dersom prosessen eller skjønnsrapporten fremstår som uklar. I noen tilfeller kan tilleggsskjønn være mer praktisk og riktigere enn å kreve tilgang til dokumentasjon du ikke har krav på, eller å kreve hele skjønnet satt til side som ugyldig.
For det femte bør du ha en viss formening om frister som gjelder ved gjenoppføringen og hvordan oppgjøret blir utbetalt fra forsikringsselskapets side. Jobb sammen med forsikringsselskapet slik at du unngår friksjon i forbindelse med utbetalinger, entreprenører og bankforbindelser.
Konklusjon
Forsikringsskadeskjønn kan være en effektiv og fornuftig måte å fastsette verdiene på etter en større skade. Samtidig bør sikrede være klar over at skjønnet ikke er en uformell takst som fritt kan diskuteres i ettertid. Når skjønnet først er gjennomført, vil selve verdsettelsen normalt være bindende for begge parter.
Det er derfor ikke nok å mene at skjønnsmennene har kommet til et for lavt beløp. Skal skjønnet angripes, må det som regel påvises feil ved prosessen, mandatet, habiliteten, de faktiske forutsetningene eller skjønnsmennenes forståelse av vilkårene.
Min vurdering er at forsikringsskadeskjønn i mange saker er en trygg og hensiktsmessig oppgjørsform. Min erfaring er også at skjønnsmenn ofte tar høyde for usikkerhetsmomenter i vurderingen. Nettopp derfor er det viktig at sikrede bidrar til at skjønnsmennene får riktig og fullstendig informasjon før rapporten avhjemles.
Når det er sagt, er det svært viktig at sikrede forstår prosessen og konsekvensen av et skjønn. Det viktigste arbeidet gjøres derfor før den endelige skjønnsrapporten: ved valg av skjønnsmann, utforming av mandatet, fremleggelse av riktig og viktig dokumentasjon og avklaring av hvilke spørsmål skjønnet faktisk skal avgjøre.
For sikrede er hovedregelen enkel: ta forsikringsskjønnet på alvor fra første dag. Det er under skjønnsprosessen grunnlaget for det endelige forsikringsoppgjøret blir lagt.